Jorddunst Rock Festival

Vi føler nå at det er på tide å oppsummere Jorddunst 2009. Vi har etter hvert begynt å få det hele litt på avstand, men fortsatt henger mye igjen. Der vi før var slitne og leie hele greia i etterkant, er vi vemodige og lei oss for at det hele er over denne gangen. Hva skyldes denne endringen? Vi organiserte oss bedre med flere både i styret og ellers, men dette er ikke forklaringen. Om vi kikker litt på formålene med Jorddunst, så står det bla som følger: Festivalen skal skape en plattform for involvering av ungdom. Den skal gi ungdom arrangementskompetanse. Den skal skape en festarena uten overdreven bruk av alkohol. Jorddunst skal være en arena hvor lokale musikkutøvere skal møte et større publikum. Jorddunst har også som uttalt mål å presentere musikk utenom det som vanligvis presenteres i regionen. Det siste punktet har til nå i stort vært til hinder for å kunne oppnå de andre punktene, ved at vi slik har valgt største motstands veg. Vi i styret har til nå stort sett vært alene om å ha trua på at det kan gå likevel, på tross av det siste naive punktet. Det vi i år opplevde var at ungdommer både fra Hitra og Frøya rett og slett viste ansvar, og tok over flere meget viktige festivalfunksjoner. Deretter viser det seg at gutta som for første gang alene får ratte lyd på Ungdunstscenen allerede har så god kompetanse at de blir invitert til Roskilde neste år! Så får vi høre at lydstudioet til New Riot ønsker å spille inn plate med Nevermind fra Frøya. Som om dette ikke er nok, sier vaktselskapet Norsec at Jorddunst er et av de triveligste arrangementene de noensinne har deltatt på, og at selskapet vil få problemer med å stille folk neste år, da alle skal på Jorddunst som deltagere. En av ungdommene sier det slik, sitat: ”Æ hadd planer om å drekk mæ foill, mænn æ hadd itj tia ferr att musikken va så bra” sitat slutt. Dette utsagnet er klargjørende og meget utfyllende både hva musikkvalget og festivalfylla gjelder, og leder til følgende konklusjon: Det er mulig å presentere musikk av en slik kvalitet at en ikke trenger å være full for opplevelsens skyld! Kanskje ikke så rart da at en blir litt vemodig når alt vi har drømt om kommer ramlende ned i hodet på oss, så plutselig og så uventet.  Det er så det hele fremstår som en episk opplevelse