- Ine og PELbO, en lysende stjerne på den ikkekomersielle trønderske himmelen
Det er ikke så enkelt å få Trønderpublikummet til å betale for å høre på annen musikk enn countryinspirert Trønderock. Dette er nok også noe av årsaken til at trønderske band og musikkutøvere med en annen uttrykksform sliter med å etablere seg. Disse problemene kommer klart til uttrykk, om vi ser på antall trønderske band som er gitt anledning til å spille under neste års By:larm. Bakgrunnen for at så få band er kvalifisert bunner ikke så mye i mangel på kvalitet som i at majoriteten av norges befolkning har en kritisk holdning til uttrykksformen. Det faktum at bare 2 band fra Trøndelag får delta på By:larm neste år, må ikke oppfattes annerledes enn at musikknorge for mange år siden forlot den plattformen vi fortsatt roter rundt på. DumDum Boys og Motorpsycho har i lang tid dratt lasset alene, og slik vært eneste buffer mot et enda mer forkomment omdømme enn det vi trøndere kunne ha hatt. Storåsfestivalen var engang også en buffer, men utviklet seg til å bli det motsatte, ved at de bla. fokuserte sterkere på utenommusikalske aktiviteter enn på selve musikkuttrykket. Disse aktivitetene er Trøndelag nå mer kjent for enn musikken som blir laget i landsdelen, katastrofalt nok.
Hvor lite farbar det musikalske vegen vi har valgt er i Trøndelag, vises tydelig ved at vi nå er den eneste fullblods ”Off mainstreamfestivalen” av betydning igjen i begge fylkene. (Med fullblods menes en festival som tilbyr camping, inkludert alle måltider) Hvor lenge vi klarer å holde på avhenger av så mye, men det gjør det ikke enklere om det blir mindre enn 2 trønderske band på By:larm i 2011. Vi ønsker derfor Tina Kruse, Leiv Aspen og Vegard Stavne Anda all mulig hell og lykke med prosjektet Rockforum. Trøndelags omdømme avhenger nå av at dere lykkes.
Hva har så vi i Jorddunstfestivalen lært av Selbufestivalens fremgang og Storåsfestivalens fall? Dessverre kan vi lære så mye vi vil av Selbufestivalen, men det hjelper ikke når målet med Jorddunstfestivalen også i fremtiden utelukkende skal være å presentere annen musikk enn countryinspirert Trønderock. Vi hadde fra før av en anelse om at de utenommusikalse aktivitetene som Storåsfestivalen igangsatte ikke ville føre til noe positivt på lang sikt, og dermed er det ikke mye å hente der heller. Det eneste vi akkurat nå kan gjøre utenom å legge ned festivalen, er enn så lenge å med offentlige og private sponsormidler arrangere Jorddunst på trass, som et rent omdømmeprosjekt for Midt-Norge generelt, og Frøya spesielt. Om alle gode krefter er tolmodige som oss, vil vi en dag oppleve at Jorddunst blir en økonomisk støttespiller for kulturlivet i regionen.
